Vår økende etterspørsel etter ferskvann har ført til en rask reduksjon i kildene. Forskere har prøvd å finne strategier for å rense avløpsvann for gjenbruk for å dekke fremtidige behov. For tiden involverer de vanligste avløpsrensingsteknologiene bruk av kjemikalier ellerultrafiolett strålingå drepe mikroorganismer eller fjerne forurensninger. Imidlertid har disse tradisjonelle teknologiene flere ulemper, for eksempel de giftige effektene av kjemikalier på helsen vår eller det høye energibehovet til drift av behandlingsanlegg. For å skape bærekraftige avløpsrenseanlegg har fokuset flyttet til miljøvennlige og kostnadseffektive teknologier.
En slik teknologi som utforskes innebærer bruk av akvatiske mikroorganismer, for eksempel alger, som er kjent for å bryte ned komplekse molekyler. Nylig har en gruppe forskere fra India (alge research and bioenergy Laboratory of Northern University; School of Applied Science and Biotechnology ved sholini University; og Biotechnology Department of Korean dolphin (PG) Institute of biomedical and Natural Sciences) (Institutt for miljøteknikk, Seoul University) og Russland (Joint Institute of high temperature of Russian Academy of Sciences and Department of miljøovervåking og prediksjon ved RUDN University), ledet av Dr. Pankaj Kumar chauhan ved shoolini University i India, utviklet teknologi for behandling av avløpsvann basert på algebioremediering. Forskningen deres ble publisert i generell miljøvitenskap.
Alger bruker nitrogen, karbon, fosfor eller tungmetaller i vannet som næringsstoffer for raskt å dekke vannforekomsten med grønn film eller forårsake rødvann. Et stort antall alger i vannet vil konkurrere med andre mikroorganismer om næringsstoffer og sollys, for å redusere antall bakterier i vannet. Dette er noen kjennetegn som gjør at alger blir til avløpsrenseanlegg. I tillegg er de miljøvennlige og frittstående som avløpsrensemiddel Vedlikehold og kostnadseffektive egenskaper.
Dr. chauhan forklarte det tekniske grunnlaget for teamets' s utvikling:" Vi valgte en ny mikroalgerstamme pseudochlorella pringsheimii fordi den tåler høy forurensende belastning og vokser over et bredt temperaturområde. I tillegg er det kjent at pseudochlorella akkumulerer en stor mengde lipider i cellene under trykk, noe som åpner muligheten for å bruke denne algebiomassen til syntetisering av biodrivstoff.
I eksperimentet samlet forskerne pseudochlorella pringsheimii mikroalger fra naturlige dammer og dyrket dem i kunstige tanker som inneholder rå byavløpsvann som inneholder forskjellige tungmetallforurensninger og antibiotikaresistente bakterier. Etter 14 dagers kultur målte de tre parametere i disse tankene: vannkvaliteten, veksten og biokjemiske sammensetningen til P. pringsheimii. Han De evaluerte også muligheten for å bruke mikroalgebehandlet vann til fiskekultur.
Resultatene av denne pilotstudien er veldig oppmuntrende. P. pringsheimii dyrking har forbedret vannkvaliteten betydelig ved å fjerne tungmetaller og skadelige mikroorganismer. Dr. Johan forklarte entusiastisk at vi etter behandling observerte kjemisk oksygenbehov (COD) Nivåene av vannforurensningsindikatorer som alkalinitet og hardhet gikk ned med henholdsvis 83,2%, 66,7% og 69,6%. I tillegg eliminerte veksten av alger nesten de totale bakteriene og koliformene i vannet. Vi så også at lipidinnholdet i algebiomassen som vokser i avløpsvann økte betydelig sammenlignet med algene som ble dyrket i kontrollmediet. Dette betyr at denne algen kan resirkuleres for syntetisering av biodrivstoff.
I tillegg, selv om ingen sugefisk overlevde i det opprinnelige avløpsvannet, overlevde 84% av det behandlede avløpsvannet ikke bare i mer enn 10 dager, men økte også kroppsvekten med 47%.
Derfor har denne nye teknologien oppnådd bemerkelsesverdig suksess innen forskning på miljøvannrensing, og fremhever anvendeligheten av behandlet vann for rimelig fiskekultur. Dr. chauhan håper at mikroalgebasert teknologi for bioremediering vil bane vei for en grønnere og mer bærekraftig fremtid.